kveldstanker

de kveldene hvor du bare blir sittende på rommet ditt med lyset av, døren lukket, med musikk på ørene. du blir sittende og høre på bandene du så live tidligere, og bare mimre. du gjenopplever følelsen av å se dem på gå scenen. følelsen av å kjenne bassen mot brystet. følelsen av å tro at du ser at noen i bandet ser rett på deg. følelsen av å høre yndlingssangen sin og synge med på hvert eneste ord.

du blir sittende og tenke på hvordan alt var. hvem du var med. hvem vennene dine var da. hvem du ikke snakker med lenger. hvem du skulle ønske du aldri hadde glidd vekk fra. du blir sittende og tenke over hva som gikk galt.

de kveldene hvor du bare blir sittende på rommet ditt, helt alene. selv om du føler deg ensom, vil du ikke snakke med noen. du vil bare sitte der. høre de samme sangene om og om igjen.

 

jeg er så glad for at jeg har internett. samtidig hater jeg det. jeg tilbringer nesten all min våkne tid sittende akkurat her, foran pc-en. jeg får ikke gjort noe som helst, bortsett fra å snakke med folk jeg aldri kommer til å møte, skrive for meg selv, redigere bilder jeg aldri publiserer, lage store ting i et spill, som ingen noen gang får sett uansett.

men likevel vet jeg ikke hva jeg hadde gjort uten internett. jeg har aldri vært glad i å være ute sammen med folk. jeg har aldri vært den mest sosiale i klassen, den som klarer å få venner, den som er med på store sammenkomster. men jeg har ikke noe i mot det. som regel liker jeg å være alene. det blir ensomt i blandt, men jeg har ikke noe i mot det.

jeg har møtt noen av de beste menneskene jeg kjenner på internett. mennesker som jeg aldri kommer til å møte. som jeg snakker med til langt på natt, samtidig som jeg vet at de bor mange timer unna. det er noe deprimerende med å bli godt kjent med noen, til det punktet at de kjenner deg bedre enn mange av dine «ekte» venner gjør. når jeg skriver ekte venner, mener jeg de som er der i virkeligheten. de som ikke er bak en skjerm.

det er noe deprimerende med å vite at du ikke kan møte de menneskene du kommer best overens med. de menneskene du vil være med. det er noe deprimerende med å vite at man må reise i mange timer, bare for å se de man er glad i.

Advertisements

3 thoughts on “kveldstanker

  1. Dette var veldig fint skrive, altså :) Og eg kjenner meg att, sjølv om eg ikkje gjer det. Eg har berre ein internett venn, eg veit ikkje om han ser på meg som ein venn eingong men det får no heller berre våga seg, for meg er han blitt ein venn. Eg tek ikkje kontakt med folk over nett. Les bloggar og kommenterar og kem jo på eit vis i kontakt med menneske eg aldri får møta slik, men det finns berre ein person i verda som sitt bak ein pc-skjerm og skriv med meg kvar dag, utan at eg nokon gong kjem til å møte han. Det er litt trist. Det er nok med ein person eg gjerne skulle møtt for min del.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s