edderkopper og mammakjærlighet

i går kveld gikk jeg og la meg, som en hvilken som helst kveld. vi bor i et veldig stort, gammelt hus, så om kvelden er det ikke noe lys i gangen i det hele tatt. i tilegg knirker det med hvert eneste skritt du tar. i tilegg er det edderkopper. jeg mener, hva slags 200 år gammelt hus ville det vært om det ikke var edderkopper?

i de siste årene har vi klart å uttrydde de fleste. det er lenge siden vi har sett mange av dem, og de vi har sett har vært små. veldig små.

i går kveld gikk jeg og la meg, som en hvilken som helst kveld. jeg listet meg gjennom gangen og kom til rommet mitt. åpnet døra. tar ett skritt, før jeg stivner helt. en 4cm lang edderkopp. midt på senga mi. jeg er, mildt sagt, livredd. jeg klarer ikke å flytte meg, men prøver å få tak i en stor bok, sånn at jeg kan drepe den. det endte med at jeg sto der, helt stille, i rundt 10 minutter. med tårer i øynene. og hyperventilerte.

jeg klarte ikke å drepe edderkoppen.

plutselig hørte jeg skritt bak meg. mamma. hun spurte hvorfor jeg ikke var i senga mi, og jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å peke på edderkoppen. hun begynte å le. så gikk hun og fjernet den. kastet den ut.

da hun kom tilbake, var hun verdens beste mamma og så nøye gjennom alle krokene i rommet mitt for å sørge for at det ikke var noen flere. først da klarte jeg å flytte meg og legge meg ned. mamma la seg ved siden av meg, og begynte å synge. så fikk vi begge latterkrampe. en intern vits mellom oss.

så lå vi der og snakket i noen minutter før jeg sovnet.

hvordan håndterer du edderkopper?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s