Oppmerksomhetssyk

Jeg har et stort behov for oppmerksomhet. Ikke den typen hvor man er midtpunktet i en stor folkemengde, jeg får nesten litt angst bare av å tenke på det. Nei. Etter så mange år med dårlig selvtillit har jeg utviklet et behov for bekreftelse, og oppmerksomhet som jeg kan, til en viss grad, kontrollere selv.

Derfor er jeg aktiv på sider som Twitter, Tumblr, Flickr og Pinterest, for å nevne noen få. Disse sidene var etterhvert ikke nok, og derfor kom jeg tilbake til bloggen. Jeg hadde jugd om jeg sa at jeg skriver her kun for min egen skyld. Det har jeg dagboken min til. Jeg legger det jo ut for at det skal leses og sees, og for hvert innlegg, sidevisning og kommentar kjenner jeg at oppmerksomhetssyken min blir litt tilfredsstilt, og det er en god følelse.

Advertisements

12 thoughts on “Oppmerksomhetssyk

  1. Jeg vil nok ikke tro du er den eneste der. Mange tenker vel ikke over en gang at de er oppmerksomhetsyke, men det er vel akkurat det en er om en faktisk driver en blogg? Innerst inne er det vel akkurat dette vi er ute etter når vi blogger, altså å få respons fra andre.

  2. Jeg tror nok Tonje over her har veldig rett, at til større eller mindre grad er nok at man vil ha oppmerksomhet en del av grunnen til at man lager blogg. Og dette er jo en helt naturlig og menneskelig ting, vi er lagd sånn at vi trenger oppmerksomhet og bekreftelse. Og jeg har sagt det tusen ganger før, men du er nydelig og du kledde hårsveisen supergodt! <3

  3. Du er ikke den eneste som har det slik, tro meg. Og det med blogging, ja man skriver kanskje for å få respons og flest mulig lesere. Men jeg tror også ganske mange skriver rett og slett fordi det er en enkel og anonym måte å få kontakt med andre på; og dermed også gode råd, delinger av erfaring osv. Altså, det jeg mener er at som anonym blogger kan man åpne seg mye mer enn det man har mulighet til ellers. Det er ingen som vet hvem du er, og derfor er det ingen som kan dømme deg. Og dømmer de deg, så gjør ikke det så mye, siden de vet jo ikke hvem du er. Du står fritt til å åpne deg slik som til en privat dagbok. For min del så er det helt greit om ingen gidder å kommentere på det jeg skriver. Selv om mange har vanskeligheter med å tro det, så skriver jeg først og fremst fordi jeg har et behov for å skrive, og når jeg i samme slengen kanskje kan hjelpe et eller annet menneske, eller vice versa, så hvorfor ikke? Om man er oppmerksomhetssyk eller ikke tror jeg ikke nødvendigvis har så mye med saken å gjøre i mange tilfeller. For enkelte, ja. Men da er det gjerne veldig tydelig.

    Phew, lang kommentar.

    • Jeg kan så absolutt skjønne hva du mener. Det ér en veldig lett måte å dele ting på, og jeg har respekt for mennesker som velger å blogge anonymt. Det må være ganske deilig å gjøre det, for da kan man være så åpen man vil uten at folk vet hvem det er, i tillegg til at man får delt med med andre.

      Før tenkte jeg at jeg heller ikke brydde meg om ingen kommenterte på bloggen min, men det er først de siste par månedene jeg har skjønt at det ikke stemmer. Hvis du ikke bryr deg om det og er mer opptatt av å få ut skrivebehovet ditt og dele ting med andre er jo det bare bra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s